Sidan det er mindre enn ein månad igjen i Phnom Penh fant vi ut at vi måtte spille inn litt Boomdeyada. Aslaug og Gøril tok difor med seg kameraet på jobb for å filme elevane på JJ. Tenk deg 42 søte, tillitsfulle, smilande og skøyaraktige ungar oppstilt for å synge "Boomdeyada..." Det var litt av eit kor, ikkje heilt samkjørt og litt i utakt her og der – men det er jo ein del av sjarmen og Boomdeyada-film det fekk vi!

Søndag møtte vi nokon av venane våre frå dormen utanfor "Phnom Penh Royal University". Kvar søndag kveld pleier ungdommar å samlast utanfor universitetet for å prate saman, spele badmington, ete snacks, gjere lekser eller berre "chille". Då tok vi like godt med oss kameraet igjen for å filme Boomdeyada. Denne gangen blei vi akkompangnert med gitar – og vips – eit nytt bidrag til boomdeyada-filmen! Vi hadde dessuten ei super tid saman med venene våre.

I går hadde vi ein fantastisk kveld. Søndag spurte Lysom oss om vi ville vere med på koreansk konsert. Same dag hadde vi fått vite at Phnom Penh var ein bra by for konsertar, så vi sa ja. Vi ante ikkje kva type konsert det var og viste ikkje kva vi kunne forvente, men vi troppa opp – klar for alt.

Vi blei veldig positivt overraska! Det viste seg å vere ein kristen lovsangskonsert m/tale (på koreansk og khmer...). Det var utruleg gøy å få vere med å lovsynge og prise Jesus saman med ca. 1000 kambodsjanarar. Det viser berre korleis kristendommen gror i landet.....

Vi har det veldig bra, men merkar at det er mykje som skal gjerast og burde vore gjort før vi reiser...

Svanhild og Rebecca jobber fortsatt med hav-veggen sin, Lilly har fått ei lita designer-oppgåve på Daughters, medan Gøril og Aslaug håpar at dei snart kan begynne med fotballmåla som dei skal lage saman med lærarane på JJ.

Bønneemner:

• Konferansen vi skal vere ein del av i byrjinga av mars (forhåpentlegvis får vi meir info om den på mandag.......)
• Tid til å bli ferdig med alle prosjekta våre før vi snur nasa mot nord
• Framtidsplanane våre
• Takke for alle dei nye venene våre, arbeidsplassane våre og alt vi har opplevd i Kambodsja – så langt.....
• Alle skal holde seg friske den siste tida

Men denne mopeden var spesiell. Bakerst på mopeden satt ein liten gut. 8-9 år gamal. Han hadde på seg ei Kambodsja-kvit t-skjorte, ei t-skjorte som ein gong hadde vore kvit, men som no var meir gul/grå/brun på grunn av støv og leik. På t-skjorta stod det "Jesus loves you".

For eit vitnesbyrd! Tenk, alle som blei forbikjørt av denne mopeden med guten med t-skjorta kunne lese at Jesus elsker deg! Alle kunne ikkje lese det, alle kunne ikkje forstå kva som stod på t-skjorta, men for dei som kunne lese det, for meg, blei det ei stor glede og ei vitaminsprøyte til å vise Guds kjærleik til menneska rundt meg.

Og det er sant. Jesus elskar oss, han elskar akkurat deg! Om du bur i for-tida kalde Noreg eller i eksotiske Kambodsja, og det er så godt å vite – og sjå – at ordet om Jesus sprer seg i Kambodsja og Phnom Penh, landet og byen vi har blitt så glade i.....

I Phnom Penh...
- trenger ikkje ting å skje så fort. Avtaler vi å møte opp kl. 16.00 er det heilt greit å komme kl. 16.30 - og det har vi benytta oss av mange gonger...
- kan ein sjå folk som tar seg ein lunsj-lur i hengekøyer, i tuk-tuk-en sin, under statuar i parken eller framfor monumentet som dei voktar. 
- er der store forskjellar. Nokon bur i høgblokker, medan andre bur i bølgjeblekkskur, nokon kan handle på Sovanna og andre kjøpesenter, medan andre kan berre kjøpe det billigaste på marknaden.
- har vi ein kaotisk trafikk, der det ikkje er så nøye om bremsene virkar, og der det ikkje er uvanleg å møte ein moped lasta med minst 20 levande høner som henger og kakler bak på sykkelen... 
- er det mange som triller rundt på "sjappene" sine - små vogner der dei sel is, egg, "kromkaker", sukkerrøyrjuice, grilla bananer eller potetkaker. Og er det dyrt? Nei, her kan ein få kjøpt 6 deep-fried-bananas for 3000 riel – som er ca. 4-5 norske kroner. 
- Og sist, men ikkje minst - i Phnom Penh har vi fått mange nye, gode vener, opplevelsar og minner som vil følgje oss resten av livet.....

Om de vil kan de vere med å be for...
- Kambodsja 
- situasjonen mellom Kambodsja og Thailand – konfliktane langs grensa
- be for ein konferanse vi skal vere med på i begynnelsen av mars og forberedelsane til den

Og husk: Jesus elsker deg!

 Porten hos landlordsene står til og med åpen, og det har aldri skjedd mens vi har vært her. Der er det jammen fest og vi blir invitert til å bli med på feiringen. Vi får en interessant diskusjon om kultur: om hva vi syns om kambodsjansk kultur og hvordan den er forskjellig fra norsk kultur. 

I helga var vi også en liten tur til Vietnam for å se Ho Chi Minh, men også for å få nytt visum til vårt kjære land. I Ho Chi Minh var vi rundt og så byen, var på markedet og besøkte et krigsmuseum. Det var både interessant og trist å lese historien om alle de uskyldige menneskene som ble drept og de som lider av konsekvensene av krigen.

Ellers går livet sin gang og vi forsetter på jobbeplassene våre som vanlig. Nå som Kinesisk nyttår er over så tror jeg alle kan si seg enig i at det er godt butikker og kopieringsjapper er åpne igjen, spesielt det Russiske Markedet som vi alle har blitt så glad i. 

Aslaug: Syns det har vært moro at vi har gjort så mye forskjellig, reist og besøkt en landsby blant annet. Gleder seg til resten av oppholdet og vil bruke den godt. 

Rebecca: Koser seg i Kambodsja, men syns tiden går fort og syns det blir trist å reise fra Kambodsja.

Lilly: Har det veldig bra. Foten hennes er frisk igjen! Hun koser seg fortsatt på Daughter\'s.

Gøril: Har det fint. Syns og at tiden går litt fort. Hun både gleder seg til å se Norge igjen og gruer seg til å reise ifra Kambodsja.

Svanhild: Har det veldig fint og begynner å føle seg veldig hjemme i Kambodsja. Syns det er litt trist at det ikke er så lenge igjen, men gleder seg over at det fortsatt er noen uker igjen.

Humorpunkt:

Da vi var på grensen og skulle krysse fra Vietnam til Kambodsja ble vi egentlig stoppet av karantene mannen. Busskonduktøren bare sa til oss og til mannen: «Å, de er ferdige». Og så gav han mannen litt penger. 

Bønne-emner:

- Vi skal ha en barne-konferanse i begynnelsen av mars. Be om at  forberedelsene og opplegget til denne konferansen skal gå bra.
-Be for styrke og inspirasjon til resten av oppholdet
-Be for at vi må fortsette å holde oss friske

...og reise frå Phnom Penh i ein minibuss med 15 seter, men vi er 18 personar + bagasje. For i Kambodsja fins det ingen grenser for kor mange ein kan presse inn i ein minibuss – her tyter både mennesker og bagasje ut av alle vindauger og dører. Men sjølv om minibussen vår måte startas ved hot-wire-metoden og døra holdt på å dette av då vi skulle tilbake til PP, kom vi oss trygt både fram og tilbake. 

Tenk å bu på den kambodsjanske landsbygda...
...der husa ikkje er overfylt med pynt og dill-dall, der det ikkje er mangel på husrom sjølv om ein får 14 ungdommar på besøk, der ein sover på matter på gulvet, der det største rommet i huset (det som vi i Noreg ville kalt stove) inneheldt to sitte/sengebord, eit bord med to små TV-ar, eit skap og nokon bilete på veggen, og der omtrent alle husstandar har sitte/sengebord både ute og inne som dei bruker til alt mogleg: om dagen sitter dei, slapper av og et lunsjen sin der, og om natta sover dei der.

Tenk å bu på den kambodsjanske landsbygda...
... der belysninga er begrensa - eit lysrøyr i kvart rom heldt lenge. Der ein står opp og legger seg saman med sola fordi straumen er dyr eller den kjem frå eit bilbatteri. Der elektrisiteten når lenger og lenger utover og endrar døgnrytmen for dei som har råd til elektrisitet – men dei er fortsatt like tidleg oppe for ellers blir ein sett på som lat.

Tenk å bu på den kambodsjanske landsbygda...
... der dusjen er eit kar med vatn og ei ause - og når ein dusjar fyller ein ausa med vatn og tømmer over seg. Enkelt, men heilt greit! 

Tenk å bu på den kambodsjanske landsbygda...
...der ALL maten blir laga frå botnen av! Der dei slakter hønene sjølv, der dei bruker både blodet og alle innvollane som kan etast, der ein maler krydderet sitt sjølv, der sukkerrørjuice, riskaker og "burned potato"er snacks (og forresten very delicious! som dei ville sagt her), der dei lagar risnudlar, og plukker kokosnøtter, mango og andre frukter som gjestane får smake. Her er det ikkje snakk om Toro-posar, filêar rett i steikepanna eller ferdig malt krydder!

Tenk å bu i Kambodsja...
... der familien er veldig viktig, der broren til bestefar og søskenbarnet til mamma er rekna som næraste familie, der 18 år gamle gutar ligg i fanget til mamma om kvelden før dei skulle legge seg og prater om dagens hendingar, der barna er ivrige hjelparar i foreldra sine småbutikkar - til dels fordi dei må vere med å jobbe for å tene nok pengar, men også fordi familien kjem først. 

Tenk å bu i Kambodsja...
... der 96,4 % av befolkninga er buddhistar, men der kristendommen er i vekst. Der over 300 barn på landsbygda samlast i kyrkja kvar søndag for å høyre om Jesus som er deira beste ven og frelsar. Der fem uvitande norske jenter må framføre både sangar og sketsj utan forberedingar. (Tusen takk GUS for at de la vekt på at vi må vere fleksible!) 

I helga (29.jan – 1.feb) besøkte vi Kompot Province saman med ti av ungdommane frå dormitoria der vi har engelskundervisning. Vi besøkte heimstaden og familiane til Tira og Mary, to av jentene frå dorm\'en. Som de ser hadde vi ei fantastisk helg der vi gjorde mykje gøy, blei betre kjend med venene våre, og der vi fekk sjå og oppleve korleis kvardagslivet er på den kambodsjanske landsbygda. Mandag hadde vi også ein tur til kysten og Rabbit Island. Det var ein kanontur, og det var herleg å sjå havet igjen, kjenne den friske sjølufta og bade! 

De kan vere med å be for...
- foreldra til Tira som er buddhistar – at dei skal få møte Jesus. 
- ungdommane på dormitoria - studiane, eksamenstida og framtida deira.
- at ordet om Jesus må fortsette å spre seg i Kambodsja. 

Noko som kan skape stor frustrasjon i teamet, sia alle underviser i engelsk, er uttalen av enkelte ord og lydar når kambodsjanarane skal snakke engelsk. Dei sliter med ein del lydar, spesielt sh-lyden og th-lyden. Dette fører til at «she» blir til «see», «ice» blir til «eye» («Do you wan\'t some eye in your water?»), «think» blir til «sink» og «fish» blir til «fis». Dei har og ein tendens til å kutte lydar eller bokstavar både først og sist i orda. Dette gjer at «teacher» blir til «cher», «nice» blir til «nai» og «paint» blir til «pain». 

Korrupsjon er eit problem i Kambodsja også. Dette har vi erfart. Rett før jul blei veska til Aslaug stjelt og for å få igjen forsikring på det som blei tatt, gjekk Aslaug og Rebecca til politiet for å skaffe papirer på at tinga var blitt stjelt. Medan vi venta på at papiret skulle bli stempla fekk vi eit godt råd frå ein av politimennene: Det var høfleg å gje politisjefen, som skulle stemple papiret for oss, litt penger for den store jobben å stemple eit papir! Det var ingen regel som sa at ein måte gjere det, men det var høfleg og kanskje ville politiet gjere ein ekstra innsats med saken din. Vi forventa ikkje at tyveriet skulle bli fulgt opp noko meir, men vi gav han 5 dollar for vi blei litt usikkker på kva vi skulle gjere... Korrupsjon er også utbredt i den offentlege skulen sjølv om reglane har blitt strengare på dette området. Lærarlønningane er ikkje så høge så dei tar ekstra pengar frå elevane. Ungane må difor betale litt for grunnutdanninga si, og det er ikkje alle som har så god råd... 

Tidleg om morgonen og på kveldstid finn ein store høgtalarar, høg musikk og mange grupper med mennesker langs riverside, på Olympic Stadium og i parkane. Det er treningstid og kambodsjanarane driver med dans/aerobic for å halde seg i form. Her finn ein alt frå tradisjonell khmer-dans til meir moderne khmer-hip-hop (Justin Bieber). Lilly og Aslaug joina ei gjeng mandags kvelden og det var kjekt å sjå på folkelivet. 

I Kambodsja liker ein å tulle og tøyse. Dei finn på frekke kallenamn til kvarandre, fornærmer kvarandre, ler av «spøkane» sine og slår kvarandre. Dessuten synest dei det er veldig morosamt og litt flaut når vi forklarer kva feil uttale av enkelte ord fører til, slik som at «ice» høres ut som «eye» og «ask» høres ut som «ass». 

«No veit eg kvifor kambodsjanarane er så slanke: Istadenfor å ete kaka, kliner dei den i fjeset på kvarandre!» Dette fant Gøril ut etter at vi hadde vert på båttur saman med ungdommane på dormitoria. I Kambodsja bruker ein alle moglegheitar til å ha det moro og gjere noko crazy, så på båtturen ville ein av gutane overraske alle som hadde bursdag i januar. Han hadde tatt med kake og spelte bursdagssangen, men det meste av kaka havna i ansiket og håret på dei som var ombord i båten... 

Så, vekas store happening! I går bakte Aslaug og Gøril brød på «kambodsjansk stormkjøkken» som består av ei lita «grillpotte» og ei keramikkkrukke. Men vi endte no opp med brød og nokon gode lærdommar og tips:
1. Det funker heilt fint å steike brød i ei keramikkrukke. 
2. Ikkje steik brød i aluminiumsfolie – då vil brødet smake aluminium –     og det smaker ikkje godt...!!!
3. Myggspray fungerer godt som tennvæske – bruk same framgangsmåte som med vanleg tennvæske.
4. Aluminiumsfolie, brøddeig, olje, kjele og gassomn er ein dårleg kombinasjon! Skaper stor røykdanning og svart kjele etterpå! 
5. Brent aluminiumsfolie lukter ikkje godt.
Men vi må og seie at brødet var etande (men med ein rar ettersmak) og neste gang skal vi bruke bakepapir istadenfor folie!

Ellers går livet sin gang og vi er gira på å bli endå betre kjend med Kambodsja

Ris er veldig sentralt i det kambodsjanske kostholdet, og for nokon kan det bli for mykje av det goda. Så på søndag var Gøril i full sving på kjøkkenet og lagde komle-middag! Vi hadde mentorane våre, Markus og Elke og barna deira, på middagsbesøk og dei fekk smake litt norsk mat. Det vart ein suksess og kvelden blei avrunda med ei utmerka ostekake som Rebecca hadde laga. 

Prosjekt sandkasse til daycaren på Daughters center, der Svanhild og Rebecca jobber, er nesten i boks. Rebecca, Svanhild og Aslaug fekk i oppgåve å pusse opp den gamle sandkassen, men den var både råtten, mygla og fuktig, i tillegg til at den inneholdt alle slag små, rare vesen. Vi konkluderte med at det beste for barna på daycaren var om vi laga ein heilt ny sandkasse... Så, dei siste kveldane har bestått av lakking, lakking, maling, lakking, samanskruing av kassen + litt meir lakking. No står den på terasseen og tørker, ferdig samanskrudd, og venter på den siste finpussen. Og på mandag blir det opning av den nye sandkassa - vi håper at den blir satt pris på... =)

Vi er i full sving på arbeidsplassane. Aslaug og Gøril leiker heile dagen med ungana på JJ og blir litt stiv og støl sidan alle vil "knjom io" (opp på ryggen) eller opp på skuldrene. Men vi koser oss og blir veldig glad når elevane kjem bort og seier farger og former på engelsk som vi har lært dei. Svanhild og Rebecca planlegger og planlegger, og har hatt juleverkstad med elevane på Sunshine Center i Art and Crafts-timane. Dei lager makaronienglar, julekort og mykje meir. På Daughters cafeen underviser dei i engelsk og synger julesanger av full hals. Lilly har fått prøvd seg som engelsklærar aleine denne veka fordi den danske voluntøren som ho jobber saman med har vore sjuk. Ellers har vi det berre bra!

- Denne veka har det vore mykje latter og moro i leiligheita om kveldane. Dette er nok pga at det har blitt nokon seine kveldar og nokon av "bebuarane" blir ganske så overtrøtte utpå kvelden.....
- Rebecca begynner å bli litt bekymra for hørselen til Lilly. Lilly skylder på vegstøvet. 
Rebecca: Lilly, var det du som fikk melding?
Lilly: Ja, vi skal til kopieringsbutikken først.
Rebecca: Lilly, var det du som fikk melding?!
Lilly: Ja, det var fra Lovise.

Bønneemner: 
- Lovise, den danske voluntøren som er blitt sjuk
- Be og takke for dei flotte mentorane våre og familien deira 
- JJ – at dei vil forsette å få pengar til lunsj til ungane 
- Svømmeundervisninga med elevane på Sunshine Center 
- Ungdommane på Daughters cafe + trainee room 

PS! 27.desember går turen til Thailand der grandonkelen til Rebecca har snekra saman eit flott program for juleferien vår der. Det gleder vi oss masse til!!!